Kilde: iStock
Ifølge en analyse fra en USA-basert leverandør av identitetsforvaltning har den gjennomsnittlige internettbrukeren rundt 90 nettkontoer. I tillegg kommer ulike typer fysiske identiteter som statsutstedte ID-kort, kundekort på supermarkeder og bibliotekskort, og vi kan trolig runde dette av til nette 100 identiteter. Problemet med denne situasjonen er ikke mangfoldet av kontoer eller identiteter, men snarere de lave nivåene av sikkerhet og sikring.
Sikkerhet dreier seg om følgende spørsmål: Hvor lett er det for noen andre å kapre identiteten din? Den samme kombinasjonen av e-postadresse og passord som du bruker for dine andre 99 kontoer? Biometri? Tofaktorautentisering? Eller kanskje bare det å vite identitets-/kontonummeret ditt, slik tilfellet er med det amerikanske trygdenummeret?
Sikring går hånd i hånd med sikkerhet, men søker svar på et litt annet spørsmål: Hvor sikker kan tjenesteleverandøren være på at du ikke prøver å utgi deg for å være en annen person på nett? John Doe kan opprette en konto med brukernavnet “Jane Moe” i et nettforum, og ingen ville være noe klokere. Tenk om du kunne opprette nasjonale ID-kort på samme måte – laste opp favorittbildet ditt (av deg selv eller hvem som helst), velge et navn, en fødselsdato osv. og skrive det ut hjemme. Galskap.
Redaktørens anbefaling:
Med Dashlane trenger du aldri å huske et passord igjen. Lag unike og sikre passord for alle kontoene dine og sikre virksomhets- og personlige kontoer.
Jeg har personlig brukt appen deres i årevis, og de skryter av at de aldri har blitt hacket.
Få 6 måneder gratis og sikre dine digitale identiteter nå.
Å få det digitale huset i orden
Du ser hvor vi vil hen med dette. I EU har vi en forordning kalt eIDAS som skisserer de ulike gyldige sikringsnivåene. Slik ser de tre nivåene ut: “Lavt” er for selvregistrering uten noen form for identitetsverifisering, slik tilfellet er med nettforumer i dag. “Betydelig” bygger på ekstra autentiseringstrinn som verifisert identitetsinformasjon og aktivering av en konto via et engangspassord sendt til telefonen din. “Høyt” er forbeholdt registrering ved personlig oppmøte på et akkreditert kontor (for eksempel myndigheten som deler ut ID-kort i landet ditt). Disse nivåene omtales også som “Enkle-”, “Avanserte-” og “Kvalifiserte elektroniske signaturer” eller henholdsvis “SES”, “AES” eller “QES”.
eIDAS tillater absolutt å etablere et sikkert, mer praktisk og sømløst miljø for grensekryssende transaksjoner, men så langt leveres de fleste tjenester fortsatt innenlands. I Estland og et voksende antall andre land kan vi bruke den elektroniske identiteten vår til å logge inn på digitale offentlige tjenester og private tilbud som banker eller nettbutikker. Og vi kan bruke dem til å gi kvalifiserte elektroniske signaturer som er likestilt med håndskrevne signaturer for alle typer digitale filer for å vise intensjonen vår på nett – enten det er en kontrakt, en søknad, et bilde eller en arkitekturmodell, er digitale signaturer juridisk likestilt med papirbaserte signaturer.
Takket være e-Residency kan mennesker fra hele verden nå få en digital identitet utstedt av den estiske regjeringen, og de kan bruke den til autentisering og signering på samme måte som en estisk statsborger. Det vakre med eIDAS-forordningen ligger i kravet om grensekryssende anerkjennelse av et visst sikringsnivå for elektroniske identiteter og elektroniske signaturer, som lar mennesker og virksomheter samhandle med hverandre på nett.
Kilde: e-resident.gov.ee/dashboard
Vi snakker fortsatt ikke nok med hverandre
Her blir det imidlertid vanskelig. I noen land, som Tyskland, har regjeringen ganske enkelt latt være å tilby en gratis og kompatibel løsning for digital signatur. Som følge av dette har selskaper oversvømt markedet for digitale signaturer med et bredt spekter av løsninger. Noen av dem har dyre månedlige abonnementer, andre har brukeropplevelsen til en potet, og altfor mange av dem er rett og slett ikke kompatible med hverandre. Resultatet er enkelt: Både den tyske og den estiske regjeringen opererer under eIDAS-forordningen, men hvis du tror at noen tysk offentlig myndighet vil anerkjenne en PDF med en estisk digital signatur, har vi en bro i Brooklyn vi kan selge deg.
Selv for mer teknologisk avanserte land som Norge er dagens miljø vanskelig. Det er ikke mulig for en nordmann å bruke mange estiske e-tjenester, fordi selv om han har et verktøy som gjør det mulig å logge inn på e-tjenesten, kan han ikke levere en søknad fordi han ikke har mulighet for digital signatur. Det er heller ikke mulig for en nordmann og en ester å signere en leieavtale på den måten vi gjør det i Estland, fordi de mest brukte verktøyene i Norge ikke tilbyr muligheten til å signere noe.
Selvfølgelig kan en kontrakt, i tråd med prinsippet om avtalefrihet, også inngås per e-post eller ved å lage et bilde av signaturen sin på en PDF, men ved slike bekreftelser kan det ikke sies med sikkerhet at personen transaksjonen ble inngått med, virkelig var den man hadde til hensikt. eIDAS-forordningen, som forplikter til at e-signaturer skal anerkjennes uavhengig av hvilken tjenesteleverandørs verktøy som er brukt, hjelper heller ikke her.
Derfor er e-signaturen litt forskjellig i hvert land. Estland har beveget seg mot en høyt sertifisert og kryptografisk basert e-signatur, mens det finnes land der e-signaturen også er navnet under e-posten eller et klikk under intensjonserklæringen. Også ren autentisering brukes mer og mer, hvoretter personen ikke lenger trenger å sende inn en signatur.
Kilde: iStock
Å finne den digitale nålen i en papirbasert høystakk
Derfor er etterspørselen etter en universell digital identitet sterk og stadig økende. Nylig feiret Estland registreringen av sin 100 000. e-Resident og opprettelsen av det 25 000. estiske selskapet skapt av nevnte e-Residents. Søkerne er så mangfoldige som du overhodet kan tenke deg – entreprenører fra EUs periferi (som Ukraina og Storbritannia) verdsetter det digitale økosystemet like mye som byråkratiske flyktninger innenfra (som Tyskland og Italia). Det finnes e-Residents fra Bhutan, Lesotho og Grenada, som alle ikke ble fristet av Estlands naturskjønnhet (selv om det er rikelig av den), men av mulighetene en mye brukt elektronisk ID gir.
Andre land har fanget opp trenden med å tilby produkter som ligner på e-Residency. Grunnen er enkel: Digitale entreprenører skaper mye finansiell og kulturell verdi. Bare i første halvår av 2022 samlet den estiske regjeringen inn 24 millioner euro i skatteinntekter fra e-residents. For et lite land med 1,3 millioner mennesker er det ganske mye penger.
Det er lett å se for seg fordelene med et globalt digitalt samfunn med kompatible elektroniske identiteter og signaturer. Å hente ut reseptbelagte legemidler mens du reiser i utlandet, å bekrefte den akademiske bakgrunnen din når du søker om bankkonto i et annet land, eller å signere kontrakter mellom styremedlemmer basert rundt om i verden … Ingenting av dette er science fiction. De siste par tiårene har spesialister i offentlig og privat sektor sådd frøene til digital transformasjon i sine respektive deler av verden. Elektroniske identiteter og digitale signaturer, samt tjenester som knytter disse verktøyene sammen i en attraktiv pakke – som e-Residency – er de første små tegnene på en blomstrende digital verden. Vær ikke i tvil: Det kommer mye mer.
Redaktørens anbefaling:
Estlands e-Residency er en digital identitet utstedt av myndighetene, som gir globale entreprenører fjernaksess til verdens mest digitale land. Det gir mulighet til å autentisere seg trygt på nett og signere dokumenter med de sikreste og mest effektive elektroniske signaturene. I tillegg kan man starte og drive et selskap 100 % på nett fra hvor som helst.
Jeg har personlig vært e-Resident siden 2016 og har brukt det til å etablere selskaper, signere kontrakter og oppfordringer, og også brukt det til å kryptere private data slik at bare jeg kan låse dem opp med ID-kortet mitt. Men aller viktigst har jeg bygget vennskap og minner for livet. Jeg inviterer deg til å bli en del av det åpne, innovative fellesskapet av nomader og entreprenører.
Skrevet av: Florian Marcus (prosjektleder) og Laura Kask (CEO) fra Proud Engineers
Redigert av Martin Nørgaard Gregersen (CTO) fra sign.online
